Asta 51 år

25.01.2014 14:26

Klientens intensjon var å få ro i sjela så hun skulle klare å slappe mer av og slippe tanker om fortid og fremtid, jobb og helse. 

Klienten valgte representant for seg selv (hun hadde operert foten for ikke lenge siden og valgte derfor å sitte sammen med meg) og sin intensjon.

Representanten for Asta var i bevegelse hele tiden og sa at tanker, bilder og farger gikk rundt i henne som en syklon fra solar plexus og endte oppe i hodet. Hun sa at når hun satt, så satt hun ikke, og når hun lå, så lå hun ikke. Hun sa hun ikke hadde noe permanent sted å hvile og at det hele føltes som et jag.

Intensjonen sto og frøys og var i bevegelse hele tiden.

Klienten fortalte at da moren hennes var 4 uker måtte familien rømme til Telemark på grunn av krigen. Mormor var så sliten at hun vurderte å legge det lille barnet igjen i snøen, noe som imidlertid ble avverget da brødrene hennes hjalp til med å bære babyen videre under flukten.

Representanten for klienten fornemmet og uttalte at tankespinnet og å finne logiske forklaringer på ting, alt jaget, tilhørte mormor, og ikke dem.

Jeg satte inn klienten for seg selv og mor og mormor. Da intensjonen så at det var mormor som måtte kjempe for overlevelse og som måtte finne løsninger på utfordringer, ble hun varm og rolig. Jeg gjentok for klienten flere ganger at nå er krigen over. En kunne se på ansiktet hennes at det gikk sakte, men sikkert opp for henne. Mormor kjente på styrke og stolthet og stilte seg bak klienten. Intensjonen stilte seg inntil klienten foran. Klienten kjente styrken fra mormor og ble emosjonell. Både klient og intensjon ble veldig avslappet og følte for å sove.

Dette kan se ut som et flergenerasjonellt traume, nedarvet fra mor og mormor som opplevde flukten fra tyskerne som eksistensielt traume. Klienten var innviklet i deres kamp for å finne løsninger på utfordringer, og får å kjempe for overlevelse. Allerede dagen etter konstellasjonen fortalte klienten at hun hadde sovet bedre på natta og at tankene ikke spant så mye.

I ettertid har jeg lurt på hvorfor jeg ikke satte inn representant for mor. Mor ble lagt på gulvet som baby i form av et sjal. Det var ingen av representantene som så mot mor, og jeg tenkte da at det ikke var viktig i denne sammenheng. Selv om det kom fram i konstellasjonen at klienten var innviklet i mormors traume, klarer jeg ikke å fri meg fra tanken på at mor må også ha spilt en stor rolle i dette tema. Og det er noe klienten jobber med i sin videre utvikling fra alle innviklinger.