BARNDOMSTRAUMER PÅVIRKER PSYKISK HELSE MER ENN KRIGSTRAUMER

06.11.2015 07:34
Barndomstraumer påvirker psykisk helse mer enn krigstraumer
 
 
17.08.2015
Voksne flyktninger som går til behandling innen psykisk helsevern i Norge, er sterkere preget av traumatiske barndomserfaringer, enn av krigs- og torturtraumer, viser ny studien gjennomført ved NKVTS. Studien er del av doktorgradsarbeidet til psykolog og forsker Marianne Opaas.
 
 

Deltakere
Deltakerne i studien var 54 voksne pasienter med flyktningebakgrunn. De var alle tatt inn til behandling ved distriktspsykiatriske poliklinikker (DPS)og hos privatpraktiserende psykologer eller psykiatere mellom 2006 og 2009, grunnet psykiske problemer knyttet til krigserfaringer. Deltakerne kom fra 15 ulike land. I gjennomsnitt hadde deltakerne opplevd 16 ulike typer traumatiske hendelser knyttet til krig forfølgelse og tortur, og fem ulike typer barndomstraumer, som tap av omsorgspersoner, alvorlig sykdom og ulykker, og vold innad i, eller utenfor familien.

Deltakerne i denne studien hadde høyere symptomtrykk enn deltakere i en del tilsvarende studier. Hele 98 prosent hadde alvorlig depresjon, 96 prosent slet med angst og 79 prosent oppfylte kriteriene for posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Rundt halvparten av deltakerne hadde vært i jobb i Norge i en periode, men bare 22 prosent var i et arbeidsforhold ved behandlingsstart.

Dårlig psykisk helse
 – Vi valgte å inkludere pasienter uavhengig av deres norskkunnskaper. Jeg tror det er derfor deltakerne i vår studie er sykere og fungerer dårligere enn deltakerne i mange andre studier, sier forskeren.

Hun forklarer at mange tilsvarende studier har forutsatt at man må beherske eksilspråket for å delta, mens halvparten av pasientene som er innlemmet i denne studien ikke behersket norsk, til tross for at mange av dem hadde bodd over 10 år i Norge.

– Høy grad av PTSD hemmer læring. Det at vi innlemmet pasienter som ikke hadde lært seg norsk, kan ha ført til at vi fikk med dem som var ennå dårligere enn de som har deltatt i tidligere studier. Uten norskkunnskaper er det heller ikke lett å få jobb. Og PTSD gjør det vanskelig å stå i jobben, legger Opaas til.

Ulike reaksjoner
Forskerne fant ut at ulike negative livshendelsene gav ulike reaksjoner.

– For eksempel så vi at barndomstraumer var sterkere forbundet med kroppslig hyperaktivering og uro, søvnproblemer, vansker med å regulere følelser, og generell livskvalitet, mens krigstraumer gav mest gjenopplevelsessymptomer, sier Opaas.

Krigsrelaterte opplevelser og symptomer på PTSD er målt med Harvard Trauma Questionnaire (HTQ), symptomer på angst og depresjon er målt med Hopkins Symptom Checklist -25 (HSCL-25), livskvalitet er målt med verdens helseorganisasjons mål, WHOQOL-bref, som måler personens egen opplevelse av fysisk- og psykisk helse, sosiale relasjoner og miljø og levekår, og målet på barndomstraumer er fremkommet gjennom en analyse av de kvalitative intervjuene med deltakerne i studien.

Dårligere bedringsprosent
Opaas forteller at internasjonale studier viser at pasienter med flyktningebakgrunn har dårligere bedringsprosent enn andre pasienter i psykisk helsevern. Forskere har ikke tidligere funnet faktorer som forklarer hvorfor noen blir bedre og mange ikke opplever bedring etter terapi. Denne studien tyder på at en medvirkende årsak kan være at noen pasienter har flere tidlige traumer i bagasjen som har vanskeliggjort deres evne til å takle senere traumer og utfordringer i eksil.

Opaas forklarer at det man opplever i barndommen har stor effekt på psykologisk utvikling.

– Da vi så på pasientenes traumeerfaringer og problemene de hadde da de kom til behandling, så vi at krigstraumene alene forklarte en lavere andel i variasjon av psykiske helseplager og livskvalitet, enn det barndomstraumer alene gjorde. Derfor kan vi si at barndomsopplevelsene har større sammenheng med psykisk helse og livskvalitet, sier Opaas.

Selv om både barndomstraumer og krigstraumer har stor påvirkning på psykisk helse, viste det seg at barndomstraumene hadde sterkere sammenheng med psykisk helse og livskvalitet ved behandlingsstart, enn krigstraumer og menneskerettighetsbrudd som pasientene opplevde før og under flukten fra hjemlandet sitt.

– Faktisk fant vi ingen signifikant sammenheng mellom livskvalitet og opplevde krigstraumer, forteller Opaas.

Må kartlegge barndomstraumer
Selv om også kulturforskjeller og språkbarrierer gjør behandling av flyktningepasienter vanskeligere, mener Opaas at et ensidig fokus på krigs- og flukttraumer kan være én av flere årsaker til at mange i denne gruppen pasienter ikke bedres vesentlig gjennom behandlingen.

– Det er viktig at vi i psykisk helsevern kartlegger barndomstraumer og tidlige erfaringer, både gode og vonde, også hos flyktningepasienter som henvises på grunn av psykiske problemer knyttet til krig og tortur. Barndomstraumene har sterk innvirkning på mental helse og livskvalitet i voksen alder. Bearbeidelse av barndomstraumer, og gjenoppdagelse av gode barndomserfaringer, kan bidra til at pasienten klarer å bearbeide, eller i alle fall i å leve bedre med, resten av sine vonde opplevelser, sier Opaas.

Referanse:
Marianne Opaas & Sverre Varvin (2015). Relationships of childhood adverse experiences with mental health and quality of life at treatment start for adult refugees traumatized by pre-flight experiences of war and human right violations. Journal of Nervous and Mental Disease, ISSN: 0022-3018/15/0000-0000. DOI: 10.1097/NMD.0000000000000330.

Link til artikkelen: https://www.nkvts.no/aktuelt/Sider/Barndomstraumer-påvirker-psykisk-helse-mer-enn-krigstraumer.aspx