Hva er konstellajoner

24.01.2014 23:53

Terapi og selvutvikling.

IntensjonsKonstellasjoner er en psykoterapeutisk metode for å forstå og bearbeide dynamikkene som ligger bak klientens tema. En konstellasjon kan foregå i en til en setting, eller i gruppe. Uansett om konstellasjonen foregår i en til en setting eller i gruppe, er fokus på det klienten ønsker å oppnå med konstellasjonen, det vil si klientens intensjon.

  • For de fleste tema er en konstellasjon et godt steg på veien videre for klienten, men som i all selvutvikling, kan flere steg være nødvendig. Over tid vil konstellatør og klient sakte nærmer seg kjernen i klientens tema, og ingen konstellasjon kan gå lenger enn klienten ønsker der og da.

Samle begrepet for alle typer konstellasjoner er:

  • Systemiske konstellasjoner
  • Og under Systemiske konstellasjoner finnes mange forskjellige typer konstellasjoner, hovedgruppene er:
  • 1.Familiekonstellasjoner
  • 2.Intensjonskonstellasjoner
  • 3.Den systemiske samtalen
  • 4.Systemisk pedagogikk
  • 5.Organisasjonskonstellasjoner
  • 6.Politiske konstellasjoner
  • 7.Miljøkonstellasjoner
  • De fleste sertifiserte konstellatører utfører de fem første gruppene av konstellasjoner, og en konstellatør velger en av disse tilnærmingene avhengig av hva klientens tema er.
  • Oversikt over sertifiserte konstellatører fines på www.konstellatoerforeningen.no
  • Metodisk skjer konstellasjoner på følgende måte:
  • Kursdeltager/klienten forteller om sitt tema til konstellatøren
  • Konstellatøren spør om informasjon vanskelige hendelser klientens familie, om nødvendig to-tre generasjoner tilbake.
  • Slike vanskelige hendelser kan være
  •     Et barn har dødd, kanskje ved fødsel
  •     Foreldre eller besteforeldre har hatt vanskelige opplevelser i krigen
  •     Mor, far eller klienten kan ha hatt en vanskelig fødsel
  •     Mor kan ha opplevd noe traumatisk mens hun gikk gravid med klienten, eller en bestemor mens hun gikk gravid med mor eller far
  •     Foreldres skilsmisse kan ha vært smertefull
  •     Foreldre eller besteforeldre kan ha vært voldelige
  •     Incest eller andre seksuelle overgrep i familien/slekten

Når konstellatøren har nok informasjon til å danne seg et bilde av hva som kan ligge bak klientens tema velges representanter som så speiler de bakenforliggende dynamikkene i klientens tema. Det er kursdeltager/klient som velger representanter.

Gjennom konstellasjonsprosessen kan nye opplysninger komme frem og konstellatøren sjekker da med klienten om dette resonnerer i henne/han. Konstellatøren kan også be klienten fortelle mer fra sin og slektens historie. Etter en konstellasjon tar klienten med seg i sitt indre det som har kommet frem og en prosess er satt i gang, denne prosessen fortsetter i klienten i dagene og ukene som kommer. Og når klienten føler seg klar til å ta ett steg til kommer hun/han tilbake for ny konstellasjon, noen gang med samme tema, noen ganger med nytt tema. Slik kan konstellasjoner skritt for skritt føre til en god helingsprosess for klienten.

  • Konstellasjonsmetoden avslører de ubevisste, men aktive båndene mellom mennesker ved hjelp av representanter som avspeiler forhold innenfor familien.
  • Metoden avslører også at noen tilknytninger er ekstremt innviklet, og at hele familier kan leve i en følelsesmessig forvirring av symbiotiske behov og aggressive forsøk på grensesetting. Alvorlige former for tilknytningslidelser følger av en manglende evne til å integrere visse hendelser i familiesystemer, hendelser som derfor aldri kan få en følelsesmessig løsning. Bert Hellinger, grunnleggeren av familiekonstellasjonsmetoden (Hellinger 1994), viste til viktige temaer i tilknytningsforhold, men han utviklet ikke noen systematisk klassifisering av den typen hendelser som kan splintre et familietilknytningssystem. Imidlertid får han intuitivt fra gang til gang tak i hvilke hendelser som er betydningsfulle med tanke på den vedvarende effekten de har på en familie gjennom generasjoner.
  • I lys av traumeteori er det likevel umiddelbart tydelig at disse hendelsene er traumatiske, for eksempel foreldre som dør tidlig, barn som adopteres bort, seksuelt misbruk etc. Slike hendelser forstyrrer forhold mellom familiemedlemmer så sterkt at de skaper psykisk opprør i hele familien.
  • Ved å kombinere tilknytningsteori med traumeteori kan vi formulere et generelt prinsipp:
  • En mor som har lidd et traume, vil uunngåelig gi sin traumatiske opplevelse videre til sitt barn, i en eller annen form.
  • Dermed har en traumatisk erfaring alltid en viss effekt gjennom flere generasjoner. Fedre og de traumene som de kanskje bærer, er også involvert i den flergenerasjonelle overføringsprosessen. De gir også sine traumer videre til barna, men på en litt annen måte enn moren.
  • Første prinsipp i en modell for flergenerasjonell systemisk traumearbeid:
  • Traumatiske erfaringer blir gitt videre til neste generasjon, gjennom den følelsesmessige tilknytningsprosessen.
  • Et systemisk perspektiv.
  • Det isolerte synet på psykiske problemer (når man bare ser på enkeltindividet det gjelder) er utilstrekkelig. Psykologiske systemer blir skapt innenfor systemer av menneskelige forhold, og disse forholdenes sammensatte dynamikk blir uttrykt gjennom kommunikasjon og samhandling.
  • Arbeid med konstellasjoner bringer de vidtrekkende effektene av tilknytning i tidlig barndom i fokus, og viser hvordan tidlige tilknytningsmønstre gjentas i alle senere forhold en person har. Et barn som knytter seg til foreldre med uløste traumer, blir innviklet i det uløste traumet, og vil gjenta det innviklede mønsteret i alle påfølgende forhold og vil dermed videreføre innviklingen. ---

Disse mønstrene av innvikling kan fortsette gjennom generasjoner, og bærer i seg den skjulte faren for å skape fornyet traumatisering i kommende generasjoner. Traumeerfaring kan skape alvorlige forstyrrelser i tilknytningen, som i sin tur øker sannsynligheten for at en person vil lide under traumatiske erfaringer, og som en følge av det utsette andre for traumer .

  • Andre prinsipp i MPT:
  • Det andre prinsippet i flergenerasjonell systemisk psykotraumato- logi slår fast at:
  • Menneskepsyken er et flergenerasjonelt fenomen.

Ifølge dette prinsippet er en persons fysiske, følelsesmessige og psykiske problemer veldig ofte en følge av innviklinger i tilknytningsforhold som strekker seg tre eller fire generasjoner tilbake. Dermed kan symptomer bare bli ordentlig forstått og løst hvis vi tar i betraktning systemet av innviklede forhold som klienten må fri seg fra for å helbrede seg selv. F

Det å se menneskepsyken i en flergenerasjonell sammenheng hadde en fremtredende forløper i Carl Gustav Jung, og ideen blir for tiden videreutviklet av forskjellige teoretikere og praktiserende psykoterapeuter, uavhengig av hverandre (digresjon 2).

Andre syn på flergenerasjonsperspektivet

Flergenerasjonsperspektivet er ikke nytt i psykoterapien. I lys av Freuds forsøk på å forklare opprinnelsene til menneskepsyken og dets symbolske uttrykk i Totem og tabu, kunne man til og med sitere ham som en av grunnleggerne av et flergenerasjonelt perspektiv. «En hendelse som den da urstamfaren ble drept av sønnene sine, ville måtte etterlate uutslettelige spor i menneskets historie, og jo viktigere det ble å glemme den, desto flere erstatningsformer oppsto» (Freud 1972).

Carl G. Jung formulerte teorien om en kollektiv ubevissthet som lager avtrykk av arketyper i den individuelle psyken (Jung 1979). Slik han ser det, blir menneskehetens kollektive visdom overført via symboler, følelsesmessige tilstander og former for mannlige og kvinnelige holdninger, fra en generasjon til den neste.

  • Andre tilnærminger fins i arbeidet til Ivan Boszormenyi- Nagy (Boszormenyi-Nagy og Spark 1973) og Anne Ancelin Schützenberger (1993). Boszormenyi-Nagy (familieterapeut) understreket blant annet at det i en familie gjennom generasjonene fins en dyp balansesans med hensyn til det å gi og ta (1973), og Anne Ancelin Schützenberger konsentrerte seg spesielt om de skjulte og hemmelige sidene i genealogier, om tapte og manglende mennesker. Hun avdekket hendelser i familier, hvis virkninger viste seg å være problematiske gjennom mange generasjoner, som om det var en ubevisst arv.
  • Tredje prinsipp i MPT:
  • Helbredelsen av psykiske sår bør søkes ved å ha blikk for hele det traumepåvirkede tilknytningsnettverket personen er innviklet i.
  • I psykoterapi er det utilstrekkelig å veilede klienten til en isolert løsning kun for henne selv. Hun kan bare virkelig frigjøre seg fra innviklingene i sin sjel når hun vet at alle de som hun er knyttet til i kjærlighet og gjennom traumer, best kan hjelpe seg selv. Hun selv er verken i stand til å helbrede dem eller ansvarlig for deres helbredelse.
  • Fremfor alt vender følelsen av fred tilbake når den naturlige kjærligheten som foreldre har til barna sine, kan flyte fritt inne i klienten. Det skjer når denne kjærligheten ikke lenger er ødelagt og forvirret av virkningene av de traumatiske erfaringene. I et barns sjel må denne prosessen med å lengte etter foreldrenes kjærlighet få en tilfredsstillende avslutning, uten å henfalle til det ekstreme, dvs. illusjoner eller fortvilelse.
  • Dr. Franz Ruppert utviklet sin egen metode for konstellasjoner "Intensjonskonstellasjoner" (januar 2010) fra sitt tidligere arbeid med Familiekonstellasjoner.
  • Vi har fulgt samme utvikling og tilbyr konstellasjoner basert på Dr. Franz Ruppert sine teorier.
  • Gjennom en konstellasjon får man innsyn i bakenforliggende årsaker/dynamikker til dagens utfordringer.Enten de bakenforliggende årsakene er egenopplevde eller stammer fra foreldre/besteforeldre og noen ganger ennå lenger tilbake.
  • Metoden familiekonstellasjoner ble utviklet av Bert Hellinger. Han har siden kalt sin måte å arbeide på for "Movements of the Soul" og "Moving with the Spirit-Mind".
  • I intensjonskonstellasjoner velger kursdeltager/klienten en representant for sin intensjon og står selv i konstellasjonen.
  • I intensjonskonstellasjoner har kursdeltager/klient en ressurs i representanten for sin intensjon.
  • Sertifiserte Konstellatører har fullført en 3-årig utdannelse, med avsluttende prosjektarbeid og muntlig presentasjon. Og gjennom medlemskap i Norsk Konstellatør forening forplikter Konstellatøren seg til å gå veiledning(arbeide med egne tema) og arbeide innenfor Etiske Prinsipper for Konstellatører.
  • Vanskelige livserfaringer som krenkelser, utrygghet og omsorgssvikt i tidlig barndom setter spor, og ligger ofte bak smerte og sykdom i voksen alder.
  • Franz Ruppert kaller traumatiske hendelser i tilknytningsprosessen "Trauma of Love". Foreldre som selv er traumatiserte kan ikke gi barna den omsorgen, støtten og tryggheten de trenger og tilknytningsprosessen kan bli skadet, eller traumatisert/frosset.
  • Uansett om traumet kommer fra vonde livserfaringer over tid eller plutselige hendelser, utvikles en beskyttelsesmekanisme som fortrenger de vonde følelsene, og ofte også minnet om det som skjedde. Disse undertrykte følelsene blir ikke borte, de skyves i bakgrunnen og "lever sitt eget liv" i det ubevisste minnet.
  • Og vi ser symptomene som en beskyttelsesmekanisme som skal hindre de traumatiske følelsene å ta overhånd.

Eksempel på Symptomer som kan oppstå etter overbelastning:

  • Lite energi
  • Nedstemthet
  • Vankeligheter i relasjoner
  • Konsentrasjonsvansker
  • Hukommelsestap
  • Ubesluttsomhet
  • Hyperaktivitet
  • Uro
  • Søvnløshet
  • Eksempel på Fysiske symptomer:
  • Uforklarlige kroniske plager/smerter
  • Seksuelle funksjonsforstyrrelser
Hentet fra hjemmesiden til Institutt for Konstellasjoer og Flergenerasjonelt Traumearbeid v/Marta Thorsheim