Hva skjer i psyken når traumatiske hendelser oppstår

25.01.2014 11:23

 Hva skjer med psyken når traumatiske hendelser oppstår

Skrevet av Grace Adelaide Andersson, Konstellatør/Traumeterapeut

    Dr. Franz Ruppert (Ruppert 2010) har utviklet en modell som viser hva som skjer i psyken når traumatiske hendelser oppstår. Han viser til at psyken fragmenteres i 3 hoveddeler. En traumatisk hendelse kan gjøre at psyken fragmenteres i mange deler, som igjen viser seg i flere symptom, personlighetstrekk og i flere lag av psyken. Normale prosesser slutter å fungere som de skal. Være seg hukommelse, regulerer følelser, evne til empati, og å klare å forholde seg til mennesker på en adekvat måte. En kan se psyken som en løk. Det er mange lag å skrelle av før en kommer inn til kjernen i mennesket – det ekte og autonome mennesket.

    Den traumatiserte delen, er delen som bærer traumene og alle de vonde minnene av opplevelsen. Denne delen husker traumet og kan våkne ved gjenkjennelse av hendelsen. Dette kan være en lyd, et bilde, en stemme, en lukt og også om en ser eller føler at en opplever noe som ligner på tidligere traumatiske hendelser. Den traumatiserte delen husker traumet både fysisk og psykisk, og om en ikke klarer å beskytte seg kan en bli retraumatisert. En del av psyken forblir på det alderstrinnet en var da traumet inntraff. Det vil si at om en blir utsatt for noe traumatisk som 4-åring, vil en del av psyken være på stadiet til en 4-åring til traumet/hendelsen/temaet har blitt bearbeidet og integrert.

    Overlevelsesdelen: er personlighetstrekk som utvikles ubevisst for å undertrykke og glemme de traumatiske opplevelsene. Det er denne delen som gjør at mennesker klarer å overleve traumer og ikke dør av stress og frykt under de traumatiske hendelsene. Overlevelsesdelen(e) gjør sitt beste for å holde traumene unna bevisstheten, og er grunnen for at en klarer å fungere i samfunnet. Denne delen fornekter gjerne at noe har skjedd og lager seg strategier for å holde følelsene i sjakk og helst unngå alt som kan vekke den traumatiserte delen til liv. Overlevelsesdelene en har ”laget” seg er de som hindrer folk å utvikle seg normalt. Dersom en person for eksempel søker terapi, men etter hvert mener at de ikke trenger det likevel, er det mest sannsynlig overlevelsesdelen som vil hindre at de traumatiske hendelsene skal bli husket, i redsel for å bli traumatisert på nytt. Det er en persons overlevelsesdel(er) som får mennesker og samfunnet rundt en til å reagere på en som person, og se at noe har skjedd med en person.

    En merker det ofte ikke selv, men en kan for eksempel få karaktertrekk som gjør at en har stort behov for å kontrollere omgivelsene sine, en kan kompenserer med alkohol, narkotika, sex, meditasjon, jobb, spill. En kan bli sær og tilbaketrukket, eller en kan bli selvforherliget, supersosial og overmodig. En lager seg gjerne illusjoner og lever livet etter disse. En ser ikke på hendelsene som har skjedd tidligere, men leter etter årsaker til hvordan en har det fysisk og psykisk i dagens situasjon, og legger skyld for ens livssituasjon på mennesker og hendelser i nåtiden. Det kan paradoksalt nok se ut som om at det er overlevelsesdelen som ønsker å gjøre selvmord når livet føles som det ikke er til å holde ut. 

    Alle overgripere har også vært offer. Det kan se ut som om offeret overtar overgrepsenergier for å overleve. En har da både offer og overgriper energier inni seg. En mor kan for eksempel ta overgrepsenergiene ut på egne barn ved å neglisjere de, slå dem i frustrasjon, eller også kjefte på, eller avvise dem. Det er også disse overgrepsenergiene som gjør at voldsutsatt blir selvdestruktive og får selvmordstanker, eller utsetter seg for farer og lever et liv med dårlig livskvalitet.

    Den sunne delen: De aller fleste har en sunn del også, til tross for mange og ofte vedvarende traumer. Det er den sunne delen som skjønner at en trenger hjelp får å få bearbeidet hendelser som stopper ens utvikling og som har god kontakt med virkelighet og nåtid. Den sunne delen i oss klarer å reflektere over egne handlinger, og er åpen for sunne korrigeringer. Den sunne delen klarer å utrykke rettmessige følelser og har evne til å stole på andre mennesker. Det er også denne delen som sier fra om en er i forhold som er dårlige for en, og som har respekt for andre mennesker.

    Etter hvert som en jobber med seg selv og sine traumer og temaer, blir den traumatiserte delen og overlevelsesdelen mindre og den sunne delen proposjonalt større. En klarer da å se virkeligheten som den er, lever i sannhet og har sin egen indre styrke og trenger ikke hente selvbekreftelse fra andre.

    Vold i Nære Relasjoner er tragisk og vondt for dem som blir utsatt for det, men det er først og fremst et samfunnsanliggende. Vold i nære relasjoner ligger til grunn for majoriteten av kriminalitet, prostitusjon og alle former for avhengighet. Her ser vi hvordan både offer- og overgrepsenergier jobber i samme menneske. Vold i nære relasjoner har store samfunns-, helse- og sosialøkonomiske konsekvenser.

Det er viktig å se på og å bearbeide de flergenerasjonstraumene som oppstår etter tilknytningsskader som utvikles etter vold og traumatiske hendelser. Jobber vi med oss selv, og bearbeider våre egenopplevde- og overtatte vonde hendelser kan det gjøre at generasjonene etter oss får en lettere hverdag.

Ta kontakt for mer informasjon