Hva gjør at enkelte blir overgripere, og ofre?

25.01.2014 11:12

 Hva gjør at enkelte blir overgripere, og ofre?

Skrevet av Grace Adelaide Andersson, Konstellatør innen Individuelt -og Flergenerasjonelt Traumearbeid

    (Fysisk)Overgriper  i Vold i nære relasjoner (oftest menn) er ofte produkt av tilknytnings- og/eller tilknytningssystemtraume. Eller de er ofre for egenopplevde- eller symbiotiske traumer og innviklinger. Det kan se ut som om offer overtar overgripers energier som en del av å klare å overleve. De identifiserer seg med overgriper, og blir dermed også overgripere. Jeg tar med overgriper her, for en blir ikke overgriper uten å selv først ha vært offer. En overgriper benekter stort sett alltid at de er overgripere og de er ofte ikke klar over at de har disse energiene inni seg. Dette henger sammen med at de tidligere, for å overleve, nektet for at de var offer – psyken splittet seg og overlevelsesdelen ser ikke traumene. De oppfører seg ofte hensynsløst, skaper dødsangst hos sine ofre og leter etter mennesker de kan dominere.

    Overgriperens oppførsel er gjerne parallell med det de selv har opplevd som ofre tidligere. De klandrer som regel offeret og rettferdiggjør sine handlinger ved å si at de gjør det til offerets beste, for at offeret skal bli et bedre menneske (kanskje var det dette de selv ble fortalt da de ble utsatt for vold?). En overgriper som traumatiserer andre mennesker, blir selv mer traumatiserte for hver gang de utsetter andre for overgrep, og for å klare å leve med seg selv, splittes psyken deres enda mer. Det å begå overgrep blir en form for overlevelse, og de handler mest sannsynlig fra overlevelsesdelen sin (Ruppert 2010). Overgriper er ikke overgriper hele tiden. De kan brått snu, oppføre seg som små barn, og også true med å ta livet sitt dersom offeret vil gå fra dem. De er både overgripere og ofre i sitt indre.

    ”Dersom en person blir utsatt for vold og seksuelle overgrep, må han ikke bare leve med traumatiseringen som det innebærer å være et offer. Han identifiserer seg også med overgriperne på ulike måter, og utvikler sin egen overgriperenergi. Denne bruker han mot seg selv. Han forakter for eksempel seg selv for å være svak og et offer” (Ruppert 2010).

    For å klare å komme ut av rollen som overgriper og kvitte seg med overgrepsenergier må en først og fremst anerkjenne det fakta at en er overgriper, og de ugjerningene en har begått. En må ta ansvar for det en har gjort mot andre og kjenne på skylden og skammen det medfører. En må bearbeide det og integrere sine egne opplevelser så psyken blir frisk. Det kan være en god ide å tilby offer en form for kompensasjon, men en skal slippe å måtte betale for sine ugjerningen resten av livet. Om en gjør opp for seg og bearbeider egne traumer, kan det forhindre at seinere generasjoner blir innviklet i ens skjebne og dermed gjentar ens ugjerninger. 

    Offer for vold i nære relasjoner har gjerne samme utgangspunkt som overgriper, men i stedet for å bli utagerende, reagerer de ofte med å bli underdanige med et stort behov for å gjøre sin partner og de rundt seg til lags. De har gjerne lignende barndomsopplevelser som overgriper med brutt tilknytning til foreldre, og har opplevd mange og sjels-settende traumer. En klarer ikke å se seg selv som offer, men undertrykker følelsene og nekter for fakta (overlevelsesdelen styrer). De beskytter overgriper ved å ta på seg skyld for, og dekker over hans handlinger og klarer bare å ta inn over seg de fine stundene som er etter voldsepisoder når overgriper anger sine ugjerninger. De bagatelliserer gjerne det som har skjedd med dem, og i stedet har de ofte tendenser til å klage på alt og alle rundt seg for å få fokus bort fra egen person. Offer for vold i nære relasjoner vil etter hvert miste følelse av egen identitet, og de utvikler over tid psykiske og fysiske sykdommer som blant annet depresjon og kroniske lidelser.