Ingunn 45 år

25.01.2014 13:46

Ingunn ville slippe å føle at hun drukner når hun ser eller hører om noen som dykker eller er under vann. Hun elsker ellers å bade og være ved sjøen.

Klienten fortalte at da hun var 4 år hadde hun hoppet i et stort basseng. Hun var så liten at da hun prøvde å klyve opp til bassengkanten, klarte hun ikke det, men stanget hodet i muren. Hun fortalte at hun så sola skinne gjennom vannskorpen. Hun husket ikke annet enn at en dame dro henne opp fra bassenget, og at hun lå på kanten.

Jeg gikk inn som selve hendelsen og jeg falt straks ned på kne og begynte å hoste og brekke meg. Jeg hadde en tydelig fornemmelse av å ha svelget mye klorvann.

Representanten for klienten som liten, sa hun ga opp å kjempe, og lente seg opp og bakover. Hun ble varm og rolig og alt var fint. Hun sa hun så et sterkt lys, som om det var sola gjennom vannskorpen. Det kunne se ut som om klienten holdt på å drukne/dø, og for å klare å  overleve, splittet/fragmenterte psyken seg og hun så disse flotte bildene.

Intensjon gikk i mellomtiden gjennom traumefølelsene. Fra frys til varme.

Jeg satte inn damen som dro klienten opp fra bassenget. Hun var veldig stolt, og glad for at hun var tilstede da det skjedde. Klienten takket henne for at hun reddet livet hennes.

Det gikk opp for klienten at det var så vidt hun overlevde denne ulykken. Hun gikk fra redsel til glede og lettelse, og hadde i sluttbildet tett kontakt med intensjonen. Konstellasjonen viste at det var et egenopplevd, eksistensielt traume, og klienten hadde fortrengt hendelsen som en bagatell som hun bare nevnte i farten.